Nattbesøk

I går natt var det vanskelig å få sove. Enda så hardt jeg prøver; fokuserer på pust og prøver å tenke på ingenting. Etterhvert blir jeg ergelig og småbanner innvendig, det varmt, kroppen er vond og jeg trenger hvile. Jeg snur og snur. Til slutt tar jeg til fornuft og står opp, slenger på meg morgenkåpa og setter meg på terrassetrappa. Barco lurer på hva som skjer, og kommer stille fram fra soveplassen under en gardin. Luna er på ferie hos min svigerinne og familien, så alt er litt roligere da. Ute er det stille, bare noen småfugler som ikke vil legge seg i den lyse og varme natta.

I kjølevannet av Hurtigruten

I kjølevannet av NRKs kjempesuksess “Hurtigruten minutt for minutt”  kjennes det trygt å kunne komme med noen bekjennelser.

Bildet er tatt ombord på MS Midnatsol - i midnattsol:)

En flått sommer?

Bildet er lånt fra Store norske leksikon

Dagbladet har i dagens papirutgave tre sider om flåttvaksine, flåttfare og flåttsykdommer.

Ja, jøss, agurksommer, tenker du kanskje. Men temaet er alvorlig nok, selv om tabloidformatet understrekes av et gigantbilde av flått som grådig suger blod.

Jeg tilbrakte mange somre hos familien på Helgelandskysten. Det var kjent for å være et flåttområde, og dengang mente man at flåtten satt i løvtrærne og ventet på at for eks. små mennesker på badetur skulle gå forbi, så de kunne slippe seg ned og suge seg fast. Mamma var lettere hysterisk for disse små krypene; følgelig ble jeg grundig sjekket hver eneste kveld. At smitte fra flått nå hører til min sykdomshistorie, er en sak jeg  skal skrive om senere.

Japansk ufobarlind

Hagen vår er i stadig endring. Ikke fordi vi alltid er så flinke til å vedlikeholde, men ofte fordi busker og planter ikke blir vedlikeholdt, og dermed kjemper om egen plass uten å ta hensyn til naboen. Nye hus rundt foss for et par år siden gjorde at tomta plutselig ble veldig annerledes enn da vi flyttet inn for fem år siden.                        Vi liker jo at det er frodig, men avstanden mellom frodig og overgrodd er ikke så stor…         (halvparten av bambushekken gikk tapt i vinter og blir dermed verken frodig eller overgrodd med det første).

Domonsteret og den store stillheten

Vi bor i et land hvor vi, hvis vi ønsker det, kan oppsøke steder som gir oss den freden og roen vi ønsker. Selv om du bor mitt i byen må du ikke reise langt. I andre dele av verden betraktes stillhet, fred og ro som en luksus det ikke er alle forunt å få en bit av.

Selv har jeg blitt mer og mer opptatt av støy. Eller rettere sagt – å unngå den. Hva som oppleves som støy er selvsagt svært individuelt, min opplevelse henger sammen med at jeg er syk og som følge av det har blitt fryktelig lydsensitiv. Jeg har dager hvor knatringen fra mannens PC i sofaen ved siden av gjør vondt.  Eller når noen dusjer og det plasker i rørene. Eller kjøkkenlyder – listen er uendelig lang.

Jeg har lagt til tekst i “Min LP historie”

Jeg ønsker ikke å endre den første teksten, som står her  men  det er ting det er viktig å presisere, ting det er viktig for meg å få sagt.

Når hodet fungerer litt her og litt der blir det sånn, at jeg kommer på ting i etterkant. Bær over med meg.

Fortsatt rykk og napp

Det ble liksom aldri noen greie på denne bloggen. Jeg hadde store planer, men som dere ser av det som er skrevet tidligere, ville kroppen min – etter å ha gjort LP i et drøyt halvår – ikke mer.

I dag er det på dagen to år siden jeg sist var inne på denne bloggen. To år! Hvor har de blitt av? To år med nedgang i formkurven. Med noen små oppturer innimellom, men totalen er ikke oppløftende.

Etter en ny opprørende og heftig debatt om LP for et par dager siden, bestemte jeg meg for å få bloggen på nett igjen. For at min LP historie også skal bli tilgjengelig. For når Marias Metode  kan, så kan jeg. Jeg har aldri lagt skjul på at LP ikke fungerte for meg,  noe som har kommet fram i enkelte kommentarfelt tidligere. Men nå står hele historien her under fanen “Min LP historie.