Det var rart å se seg selv på trykk i en av landets største aviser i går.
For på bildet ser jeg ikke meg selv, eller Geir. Det jeg ser er to mennesker som gjør det samme som mange andre hundretusen har gjort de siste dagene – markerer hendelsene den 22. juli med blomster, lys og en stille stund.
Det jeg husker best fra 22. juli og fra dagene som følger, er i lyd og bilder.
Vi hørte lyden av smellet her hjemme – jeg syns det var et rart tordenskrall. Fortsett å lese





