Smil

Jeg smiler.
Hviler og smiler.
Passerer et speil og smiler. Ser igjen, og smiler ekstra bredt.
Nå er det ikke uvanlig at jeg smiler – det gjør jeg titt og ofte.
Smilene er i perioder ganske matte, bleke og forsiktige. Det er ikke vanskelig å se når formen er dårlig. Andre perioder er det glød og liv.

I dag har jeg har vært hos tannlegen.
Jippi og hurra, for det har jeg utsatt lenge – to år tror jeg. Da jeg kom inn døra ble jeg minnet på hvorfor. Jeg har aktivt fortrengt hvor mye lyder og lys det er på et tannlegekontor. Radio på full guffe på venterommet. Ventilasjonslyder, bor og slurpesugelyder.
Dyp dung-dunglyd fra noe som jeg ikke vet hva er. Men lyden er vond. Radio på inne hos tannlegen, han er blid, effektiv, kontant, snakker høyt og tydelig; og han plystrer. Men skrur av radioen når jeg ber om det. Oppdaterer kundekortet mitt og lurer på om jeg bruker noen medisiner. Eh – ja, sier jeg, – men jeg husker ikke hva de heter.
Litt pinlig, selvfølgelig, men jeg slipper å se reaksjonen hans, der jeg ligger med en serviett rundt halsen og flombelysning i øynene.

Helt ærlig; jeg vurderte både solbriller og ørepropper.
Men når lyden fra pussemaskinen kommer innenfra hjelper ikke proppene. Og så liker jeg å ha øyekontakt med folk.
Null hull, som ventet, men dommen over en gammel plombe som er preget av aldersslitasje (ikke er de veldig pene heller) ble som ventet; den må byttes.
Men det blir om en stund, kjenner jeg. Akkurat nå er det ganske utenkelig, skjelven og susete som jeg er etter kort men veldig koselig feiring av husets yngstemann i går, og reseptlevering på apoteket i forkant av tannlegen.

Jeg får som vanlig ros for vedlikeholdet. Han presiserer: – ta det til deg, det er ikke så vanlig på dette kontoret!
Det gjør meg glad å høre det. Jeg husker fluorens inntreden men jeg gikk på barneskolen; felles fluorskylling i klasserommet, grøssing og stønning, kø ved vasken. Den smaken…
Jeg smiler. Og lar tunga gli over glatte, litt skeive og ganske fine tenner.
For jeg har tenkt til å bli 100 år, og tennene, de skal med.

Advertisements

4 thoughts on “Smil

    • At et tannlegebesøk kan være så energikrevende er vanskelig å forestille seg, ja. Når skoletannlegen dukker opp i minnet er det av helt andre årsaker – skrekk!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s