Goeste gutta

Sønnene og jeg er alene hjemme.
Det er en helt vanlig tirsdag. Gutta har lyst på Nachos til middag, så de forsikrer seg om at jeg kan spise litt av det, før de stikker avgårde for å handle.
De fikser, jeg betaler.
Jeg står opp til ferdig mat – og mye omtanke.
«Vi krydret ikke så mye –  så det ikke skulle bli for sterkt for deg. Og det er bare cheddarost på den ene halvdelen». De sjekker om jeg tåler lukt og smak.
Mannen min tar også disse hensynene – hver dag. Jeg tenker litt på alt dette, og mitt lettrørte hjerte rører på seg
På tv dukker det opp en slitsom reklamepause, lyden blir dempet.

En kvinne «forteller» om alt arbeidet eksen etterlot seg, bla. a en stikkontakt over kjøkkenbenken  som henger og slenger.

«Den der hadde du fiksa, mamma!» sier den ene sønnen, den andre er helt enig.
«Ja», sier jeg, «sikkert, men noen kontakter skal….» «Men hadde du vært frisk, hadde du funnet ut hvordan, og så hadde du gjort det!»

«Ja, jeg hadde nok det» svarer jeg. «Ja, jeg hadde fiksa det!»
Jeg er nemlig temmelig handy.
Tenk at de fremdeles har tillit til meg, tror på meg – og vet at jeg kan!

Verdens beste  –
og de er mine.

Advertisements

4 thoughts on “Goeste gutta

  1. Ååååå, Lettrørte meg er også rørt nå! *rørt* 🙂
    Jeg tenker endel på det selv, jeg har ikke barn, men sambo tar så mye hensyn.
    Mat som ikke tåles lukta av, lufte hele huset i en fei, spise på kjøkkenet om jeg ikke orker at han spiser osv osv. Lyden er alltid av i reklamepausene og vi ser på tv med lav lyd, ennå han (og jeg selvsagt) faktisk hører litt dårlig. Det er utrolig. pårørende er virkelig hverdagshelter. ❤

    Synes også det var så flott at de vet at du kan. Det må være en så god følelse! 🙂
    Stooor KleM til deg som delte en så flott, hverdagslig hendelse! 🙂
    Ønsker deg en så god uke som mulig!

    • Hei Bell4trix 🙂
      *snufs* det varmer å tenke på at det «traff» andre enn meg!

      De rundt oss slipper ikke unna, på en måte, det er fort gjort å glemme. Ja, de hadde fortjent medalje!

      Apropos lukt: mannen hadde en fredag laget «tacolasagne» en forferdelig krydderblanding. Jeg hadde en dårlig dag, på et knips ble jeg kjempedårlig, lukta var over alt og jeg var desperat og hadde mord i blikket, med morgenkåpa halvveis på… Det synet glemmer hverken mannen eller noen av sønnene…

      Ja, tenk at de husker den mamman som fikser og ordner og ikke lar seg stoppe. Det er godt å vite.

      Takk for hjertevarm kommentar, stor klem og ønske om en god uke til deg også:)

  2. Ååå så flott at det finnes noen som husker og vet at du er den samme selv om det er «litt lite av deg» for tida.
    Så koselig at de lager mat og skjønner hva som er viktig for deg. En slik empati er det ikke alle forunt å ha. Fine, gode gutter som er glade i mamman sin!

    Kjenner igjen luktsterk mat som «tar» fullstendig hele meg. Det gjør vondt at det er slik hos deg også. Vil jo ikke at noen skal ha det slik, samtidig som det er litt godt å høre at jeg ikke er alene. Selv om det er litt dårlig trøst.

    Jeg blir så glad når venner forteller meg at jeg har vært annerledes. Når de sier hva jeg gjorde, hvor mye jeg fikk gjort og hva jeg fant på. Jeg husker det nesten ikke selv, og det er så godt at noen kjenner en fra før. 🙂 Og å ha familie som forstår. Det er gull. Godt å lese.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s