I Husfruens kollektiv foregår det til stadighet samtaler og kontroverser.
Denne dagen hadde Husfruen innkalt til Årsmøte.
Tilstede: Husfruen, kollektivet; representert ved kroppen, hodet, magen, armer og bein.
– Da er møtet satt, sa Husfruen. – Jeg er selvfølgelig møteleder og ordstyrer. Armene, skriver dere referat? Dagens møte skal brukes til en generell gjennomgang av kollektivets utvikling i 2011. – Beina, vil dere starte?
– Det har vært årstidsvariabler, men vi har gått færre meter og med lavere gjennomsnittshastighet enn i 2010. Men vi greier stort sett å holde kollektivet på beina.
– Ok, sa Husfruen, det var en kjapp og grei gjennomgang. Magen, hva med deg?
– Fremdeles ingen store forandringer etter kostholdsomlegging sommeren 2010. Men jeg har hørt at det kanskje skal iverksettes flere og strengere tiltak…Vet ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til det.
– Den tid den sorg! Armene?
– Vi har ikke vært helt gode. Lange perioder har vært uten aktivitet, da det bare har økt smertenivået. Men vi har lært at litt er bedre enn ingenting!
– Flott, sa Husfruen, det er riktig innstilling. Hodet, din tur!
– Veeel. Store variabler her også. Men øreproppene er ikke like mye i bruk som i 2010. Jeg tenker i lange perioder klarere, og det er deilig! Og jeg registrer at jeg fungerer best når det ikke er for varmt og klamt, og ikke er for kaldt og snoete.
I sum er det helt klart en framgang siste halve året!
– Hør, hør, det kan vi like, smilte Husfruen.
– Kroppen – vil du ta en oppsummering?
– Konklusjonen blir at det – spesielt siste halve året – har vært framgang å spore. Ikke store, og av og til må vi lete for å finne dem. Som for eks. at de dårlige periodene ikke er fullt så dårlige og ikke varer fullt så lenge som før. Og at å gjøre litt av gangen også er å gjøre noe.
– Da konkluderer jeg med at vi fremdeles holder koken, er forsiktige optimister, og fortsetter den veien vi har begynt å gå!
Armene og beina gjorde små, forsiktige bevegelser for å bifalle.
– Som en liten påskjønnelse for innsatsen i 2011, tenkte jeg at vi – altså «Husfruens kollektiv» skal få en egen side på denne bloggen, hvor alle våre samtaler samles. Hva tror dere om det?
Det ble stille et øyeblikk, før hodet sa ettertenksomt:
– Er det så lurt? Jeg tror det er mange som ikke skjønner disse bloggpostene, og kanskje tror at du er litt, eh – rar?
– Å ha statusoppdateringer med seg selv er da ikke rart, sa Husfruen, det vitner tvertimot om god selvinnsikt – og en stor og god porsjon god fantasi. Publiser!
Trude Husfrue ønsker med dette alle lesere alt godt for det nye året – la optimismen råde!
Godt å høre at du holder koken og at smertene ikke ødelegger humøret ditt:) Jeg ønsker deg et riktig godt nytt år. Håper du snart kan få tatt fram instrumentet ditt igjen 🙂
Kjære Trude Jeg er glad på dine veiene at det er en liten bedring, har følt det på meg:-) Godt at optimisten bor inni deg, Stå på!! Du skriver utrolig godt!!!!
😀 Bra årsmøte synes jeg!!
He, he, jeg kjenner meg i hvert fall igjen 🙂 Godt å høre at det kryper i riktig retning, det tror jeg sannelig det gjør her også, selv om høytider alltid lager litt krøll i systemet. Takk for et hyggelig år, kjempekos å bli «kjent» med deg – og godt nytt år!
Tusen takk for så fine kommentarer alle sammen!
Det er jo så fint å kombinere underholdning og nytte 🙂
Bær over med skrivefeil og «nye» rettskrivningsregler – jeg har ikke konsentrasjon til å være så nøye; da forsvinner fokuset (selv om jeg røøødmer av skam). Jeg tillater meg å rette opp i de pinligste feilene i etterkant…
Vi snakkes!
Klem fra meg 🙂
Jeg liker konklusjonene fra Årsmøtet, jeg også. Spesielt den om å være optimistisk 🙂
Fint hvis du ser litt framgang. Selv om den er liten må man ta den med seg og glede seg over det.
Jeg fungerer også som deg best når det hverken er for varmt eller kaldt. Sånn sett skulle vi vel bodd et sted hvor det er temperert. Røst, for eksempel. 🙂 Ingen vinter, ingen sommer, men det hadde vel blitt litt kjedelig det og.
Nå har jeg endelig funnet «den lille gule» på apoteket. Skal prøve de øreproppene i kveld. Får se om de fungerer bedre enn bomull.
Røst, av alle steder… 😀 Ja det er kjedelig uten vær, selv om man er innendørs. Liker at det røsker litt, jeg.
Jeg er heldig som er ute en liten tur nesten hver eneste dag. Jeg nyter det!