Er det fullt i hodet må det ut et sted..Denne bloggen blir nok et sånt sted.
Humør,engasjement og temperament sørger for at jeg holder nogenlunde tritt med verden. Mann, våre tilsammen 4 sønner, og to hunder sørger for liv og røre i hjemmet. Hytta på fjellet gir meg ro.
Hverdagen preges av at jeg er syk. Å leve med ME er som å gå med for mye klister under skiene. Noen ganger lugger det, andre ganger er det bråstopp. Jeg går til biomedisinsk behandling ved Strømmen Medisinske Senter, og har tro på at deres kompetanse, interesse og erfaring vil hjelpe meg langt på vei mot en friskere hverdag.
Legger du igjen et spor etter deg her inne setter jeg pris på det. Du kan også kontakte meg på mail: ialleretninger@gmail.com
Trude Heggelund
Fremad i alle retninger 
Hei
God beskrivelse av å leve med ME, som å gå på skitur med for mye klister. Det litt som å se andre sitte i elegant hockey-stilling (eller hva det heter..) å skli nedover med et smil om munnen, mens du selv staker så svetten renner. Ting som for andre bare er gøy, krever alt om det i det hele tatt er mulig å la seg gjennomføre. Jeg var som du «turbo» før jeg ble slått ut av ME. Jeg jobbet, studerte, trente, danset, var med på det meste med de fleste. Det har vært en lang omstillingsprosess, hvor jeg fremdeles forsøker «å ta igjen det tapte» på gode dager – noe som ikke er en veldig god strategi.
Jeg har akkurat vært hos De Meirleir i Belgia for 1 gangs utredning. Du kan lese mer på bloggen min hvis du vil 🙂
http://merutt.wordpress.com/2009/05/29/1-gangsbes%c3%b8k-hos-kenny-de-meirleir/
Klem Rutt
Hei Rutt,
takk for hyggelig svar.
Aller først – jeg følger med på hva du – og andre driver med:-)) Men jeg har vært forsiktig med å legge igjen spor, og også åpne denne bloggen, for jeg kan være litt for «flink» til å pushe grensene. Har også kjent på det å skulle føle forpliktelse til å følge opp – både når det gjelder nye innlegg, og svar. (Hm sa noen flink pike syndromet….) Samtidig er jo ME en ensom sykdom, og det er godt å ha en «stemme»!
Jeg følger spent med på det som skjer med dere som går hos De Meirleir – snakk om å gå foran og tråkke spor i nysnø!
Hei trudelutt
Ser at jeg har lagt inn denne kommentaren på feil sted.. Jeg mente å kommentere 2005, 2006 osv.
Du kan jo endre dette hvis du vil 🙂
Rutt, http://merutt.wordpress.com
Å jeg ønsker meg ett innlegg om hvordan behandlingen din går, jeg er knyttet til det samme legekontoret, men jeg føler at jeg ikke kommer meg av flekken.
Hei Støvkorn!
Jeg har tenkt på det lenge, at jeg burde skrive noe. Men så er det ikke så mye å skrive noe om. Opplever som deg at det går tregt.
Men, skal komme sterkere tilbake. Take care!
Likte godt din sammenligning å gå på ski med for mye klister – motbakkene møter man ofte. Jeg er nok som deg – turbo tidligere, og overivrig på gode dager 😟 men vi må alle finne vår måte å leve på, det som fungerer for meg fungerer ikke for deg osv. Er ny på bloggfronten, men har allerede nå funnet ut at dette ikke er så dumt. Lufte litt tanker, tømme litt press i hodet, lese at andre også sliter, og få litt tips og inspirasjon underveis. Ønsker deg en fin høst Trude. Følger deg videre ☀️
Hei 9ghtowl
Beklager skammelig sent svar, men det prioriteres hardt her om dagen.
Jeg hadde aldri trodd jeg skulle begynne å blogge, men det er virkelig fint å ha et sted å lufte hodet litt!
I tillegg opplever jeg at familien og venner leser – og får en større forståelse av både sykdommen og hvordan jeg har det. Når jeg i tillegg passer på at bloggen ikke skal være hverken press eller stress, ja så går jeg i pluss 🙂
Jeg erfarer det samme som deg, det er hjelp i å lese om andre i samme situasjon.
Takk for at du følger, stikker innom deg ganske straks!
Hei Trude, ikke tenk på sene svar. De kommer når de kommer. Jeg er på den dårlige siden om dagen, og har omtrent ikke lest noe – men vi kommer sterkere tilbake alle sammen ☀️lurt det med familie og venner, er ikke så tøff ennå – litt anonym foreløpig… Følger deg videre og sender god bedring og ønsker om bedre dager for oss alle 👍