Syk? eller syk?

I kveld kommer antagelig TV2 til å sende et innslag om Lightning Process  og ME på 21-nyhetene.
Jeg vet ikke hvilken vinkling dette innslaget kommer til å ha. Men jeg håper det blir nyansert.

Med så vage og vide diagnosekriterier vi har i dag, er det ikke rart at det blir debatt.

Det virkelig triste, syns jeg, er at det blir en debatt om å være psykisk eller fysisk syk.
Den debatten er det faktisk ikke de syke selv som starter og holder liv i, men derimot fagfolk og «synsere» som enten av prestisje – eller økonomiske grunner – finner det hensiktsmessig å skjære alle over den samme, berømte kammen.

Det er viktig for meg at de rundt meg vet at ME er en sykdom jeg ikke kan tenke meg frisk av. Det har jeg prøvd, og det fungerte jo veldig dårlig.
Men; det er også viktig for meg å presisere at jeg ikke med det stigmatiserer en annen sykdomsgruppe – som har like stort krav på respekt.
Det skal ikke være skambelagt å være syk – uansett sykdom.

Jørgen Jelstad, forfatter av boka «De bortgjemte» oppsummerer det bra:

Dette handler overhodet ikke om verdivekting av psykisk eller fysisk sykdom. Begge deler er like alvorlig og skal ha rett tilbud og hjelp.

Poenget er ikke «hvilken diagnose» – poenget er «rett diagnose».

(tillegg: sitatet er «klipp og lim» og dermed fulgte det med en trykkfeil som jeg nå har rettet opp.)

Du kan umulig eie skam i livet, Live Landmark

Mye har vært sagt og skrevet om deg, og selv om jeg aldri har møtt deg har jeg dannet meg et bilde. At du personlig skulle bekrefte mitt inntrykk hadde jeg vel aldri trodd.
Som tidligere journalist er du rå på å markedsføre deg selv og din millionbedrift.
Du har etablert en svært god næring basert på din egen sykdom og tilfriskning.
Det har jeg ikke problemer med. Men vi er mange syke som har prøvd de metodene du selger. Mange har sikkert fått et bedre liv, men dette gjelder på langt nær alle.
For nøyaktig tre år siden prøvde jeg LP, og ble etter noen måneder bare sykere.
Jeg har tidligere skrevet om Min LP historie her på bloggen.

For et par dager siden fikk du igjen spalteplass. Om kronikken din er god eller dårlig blir jo en smakssak. Det som overrasker er at du – selv om du baner deg vei som en anleggsmaskin – ikke er spesielt god til å ta kritikk. Mannen min, Geir, utvekslet synspunkter med deg på twitter om den kronikken, fordi han mente du hadde en litt dårlig skjult agenda i fht å selge LP. Jeg twittrer ikke, men har da skjønt at det er et fora hvor det er greit å ikke være enig. Han skrev også i et tilsvar til deg at han har en ME-syk kone.
Du tilbød han å ringe deg, noe han selvfølgelig ikke gjorde.

I stedet for er du frekk nok til å finne hans telefonnummer og ringe ham.
For å fortelle at det er nytt for deg at LP kan ha følger som gjør at syke blir sykere.
Og du forteller at bortsett fra meg, har du kun hørt om to andre (begge har vært tydelige i media i forbindelse med ME-saken) som har blitt sykere i etterkant.

Og for å fortelle ham at hvis det er riktig at kona hans ikke ble frisk, er det fordi hun – altså jeg – ikke gjør LP riktig.
Det er vanskelig å tolke dette utsagnet som noe annet enn at jeg selv er skyld i at jeg fortsatt er syk.

Du kan umulig eie skam li livet, Live Landmark, når du uten skrupler inviterer meg og mannen til å være observatører på et av dine kurs. Vi kunne også få lov til å komme til en gratis samtale. Har jeg eller mannen min gitt deg noen signaler om at vi ønsker å delta eller involvere oss i noe som har med ditt virke å gjøre? Nei, jeg kan ikke huske det. Du har ingen rett til å invadere meg og mitt liv.
Du er rett og slett ikke invitert.

– Jeg gir Live Landmark en uke på å komme på banen med en eller annen synlighet i media, sa jeg til Geir da Jørgen Jelstad 20. september åpnet bloggen  «De Bortgjemte» som en forsmak på boka han har skrevet.
Det tok seks dager, jeg vant veddemålet. Heldigvis for Geir ble ikke kostnaden stor.
Alle de som har blitt sykere etter et LP kurs har måtte betale en betydelig høyere pris.

Jeg har lagt til tekst i «Min LP historie»

Jeg ønsker ikke å endre den første teksten, som står her  men  det er ting det er viktig å presisere, ting det er viktig for meg å få sagt.

Når hodet fungerer litt her og litt der blir det sånn, at jeg kommer på ting i etterkant. Bær over med meg.