Påskegalskap

  Det er det det er. Litt galskap. Å reise fra grønn plen, museører og knopper; for å oppsøke dette: Men, det er ingen som klager, hverken folk eller dyr.  Tvertimot; vi er heldige som kan oppsøke vinteren fordi vi …

Javel,

da sto vi her da, deg eller meg; denne vegen er ikke stor nok til oss begge.

Blåsbortdagen

Det har vært den store blåsbortdagen i dag. Men med store solbriller utenpå alt det andre ble jeg sånn ca. vindtett. God påske alle sammen!

Vinterlys og postkortsteming

Vinteren på fjellet har et magisk lys. Skiftningene i lyset kan skje i løpet av minutter og forandringene er mye større enn i byen. Fascinerende! Onsdag våknet jeg til enda mere snø. Jeg burde jo ikke være overrasket – vi …

Jeg fant, jeg fant!

Hva fant du nå, da? Jo, jeg fant noen fine motiver i myra. Mens hundene lufter seg selv og spinner rundt som gale, tar jeg fram det lille kameraet og fanger de små motivene. Disse er flotte, og er litt …

Domonsteret og den store stillheten

Vi bor i et land hvor vi, hvis vi ønsker det, kan oppsøke steder som gir oss den freden og roen vi ønsker. Selv om du bor mitt i byen må du ikke reise langt. I andre dele av verden betraktes stillhet, fred og ro som en luksus det ikke er alle forunt å få en bit av.

Selv har jeg blitt mer og mer opptatt av støy. Eller rettere sagt – å unngå den. Hva som oppleves som støy er selvsagt svært individuelt, min opplevelse henger sammen med at jeg er syk og som følge av det har blitt fryktelig lydsensitiv. Jeg har dager hvor knatringen fra mannens PC i sofaen ved siden av gjør vondt.  Eller når noen dusjer og det plasker i rørene. Eller kjøkkenlyder – listen er uendelig lang.