I dag ser jeg på den ene klokken etter den andre, og går rundt litt småforvirret. Ny tid eller gammel tid? Stiller den seg automatisk? Eller ikke? Vel, det spiller ikke noen stor rolle. Dagene er hva de blir uansett. … Les videre
Category Archives: ME
Kom mai, kom juni!
Hagen min har vært rotløs denne våren. Eller, kanskje den har vært rastløs. Uansett, det er min skyld. Denne våren har blitt så mye mer enn jeg kunne håpe på, sett i lys av tidenes omtrent dårligste form, etter feriestuntet i februar. Så … Les videre
Charterfeber (3) – Syden/hjemme
Det er lørdag, litt tidlig formiddag. Det er mars og det regner. Det er helt stille i huset, jeg er alene hjemme. Mann og hunder er på hytta. Vinn/vinn/vinn. Han får gått på ski og måkt snø. Hundene elsker snøen, … Les videre
Charterfeber (2) – flyreisen
Tenk at det har blitt så komplisert å skulle reise. Jeg får et lite barn bak meg. Og et enda mindre ved siden av det. Neste barn befinner seg i hvertfall ti seter lenger bak. Vi rigger oss til, har … Les videre
Charterfeber (1) – Gardermoen
Det er søndag, litt sen ettermiddag. Det er februar og det regner. Vi er på vei til Gardermoen. Ikke til flyplassen, men til et av hotellene. 45 minutters kjøretur uten kø eller andre hindringer. Kjekt med sønn som kan stille … Les videre
Takketale med snufsefare
Det er på sin plass å ønske alle et skikkelig riktig godt nytt år! Like viktig er det å takke for det gamle, uansett om man syns det er noe å takke for eller ei. Sleng også på noen nyttårsforsetter, … Les videre
Rikets tilstand – en oppsummering
I slutten av november er det syv år siden jeg ble sykemeldt. Jeg har ikke vært i jobb siden. Det var ikke helt planen, kan du si, men det var sånn det ble. Syv år er lenge. Og jeg hadde i … Les videre
Kjære partileder. Et brev om sommer og fred og ro og valg og sånn
Kjære partileder, kjære Jens, Erna, Siv, Liv-Signe, Audun, Trine og Knut Arild og hva det er dere nå heter alle sammen.
Håper dere har en fin ferie, og at det er stille og rolig der hvor dere befinner dere, sånn at dere får ladet opp til valget til høsten.
Jeg prøver også å lade; jeg har nemlig ikke bestemt meg enda for hva jeg skal stemme, så da tenkte jeg at det er jo perfekt egentlig, å bruke sommeren til lå tenke over store og viktige eksistensielle spørsmål i fred og ro.
Freden og roen skulle jeg finne hjemme, i min egen deilige hage. I tillegg til meg bor det det en mann, noen unge mennesker og et par hunder i huset vårt, så i hverdagen er dette et travel hus. Derfor hadde jeg sett fram til, som allerede nevnt, en stille og rolig sommer.
Sommeren hos oss er planlagt ganske godt, skjønner dere. I motsetning til mange andre som planlegger hva de kan gjøre sammen i ferien, planlegger vi hva alle kan gjøre for at jeg skal få vært litt alene. For jeg er syk, og ferietid er gjerne en belastning når mange er hjemme samtidig. Fordi jeg har endel begrensninger, har jeg ikke samme mulighet til å kaste meg rundt og gjøre ting på impuls som jeg kunne før jeg ble syk. Ganske så kjedelig egentlig, men man finner måter å løse det på, ikke sant?
Så i år var vi veldig fornøyd med kabalen alle sammen. Mest fornøyd var nok jeg, som så at da kalenderen var fylt ut, ville få noen dager, ja tilsammen over en uke hjemme alene.
Dere kan bare tenke dere hvor glad jeg ble! Rusle ut i fred og ro om morgenen, spise frokost i skyggen av solseilet, gå inn for å hvile, men la alle dører og vinduer stå åpne – slippe inn luktene av sommer, la gardinene blafre døsig. Med den sommeren vi har hatt på Østlandet i år er det ikke vanskelig å leve seg inn i den tanken, er det vel?
Nei, nå skrev jeg meg helt bort her. Men som sagt vet jeg ikke hvem av dere jeg skal stemme på enda. Og siden sommeren ikke ble som jeg hadde planlagt her hjemme, har jeg et forslag til en ny lov. Og så tenkte jeg at det første partiet som går for det lovforslaget får min stemme til høsten. Hva tror dere om det?
Forslaget er veldig enkelt, altså, og kan basere seg på noe som eksisterer som et begrep pr. i dag: Fellesferien. Jeg er gammel nok til huske da det virkelig var fellesferie i Norge. Alt stoppet opp – ja det var rett og slett gudsjammerlig kjedelig å være barn på den tiden. Spesielt hvis man ikke hadde en hytte man kunne reise til, eller foreldre som hadde råd til å reise bort og gjøre spennende ting.
Jeg var forresten på feriekoloni en gang: men så mistet jeg saftkoppen i vannet for andre gang, og da fikk jeg ikke bade mer. Så det var ikke noe morsomt. Jeg fikk slippe å reise sommeren etter.
Men, tilbake til forslaget: Jeg ønsker meg en uke eller to i juli, hvor det er lovfestet at folk må kjede seg. Nå tenker jeg på voksne, altså. De må gjerne småpusle litt, vanne blomster eller lese bok eller ta en sykkeltur eller leke med barna. Men de skal ikke få lov til å snekre, bore, drille og banke. Dag etter dag, kveld etter kveld.
Hvis jeg tenker litt lenger, ser jeg at denne loven burde gjelde for utenlandsk arbeidskraft også. For om det er en norsk murer, polsk snekker eller irsk steinlegger som gjør arbeidet, spiller i denne sammenhengen ingen rolle, like fælt bråker det uansett.
Jeg vet at mange syns det er er fint å bruke ferien til å oppgradere – vi har helt sikkert gjort det selv. Men det er noe med graden av oppgradering liksom. Og det er jo kjempepraktisk å leie inn folk til å gjøre store og bråkete jobber, for så å putte familien inn i bilen og dra på hytta. Jeg ser den.
Men hensynet til andre blir litt borte på denne veien, og den samme veien kan jo et godt naboskap gå, om det går ille nok.
Jeg tenker at to uker er passe. Man rekker å kjede seg masse på to uker. To ukers lovfestet fred og ro – det burde da være attraktivt, spør du meg.
Jeg er sikker på at dere kan dra velgere på dette forslaget, og dere kan få bruke forslaget helt fritt, ja til og med late som om dere har sugd det fra eget bryst.
Bare dere lover meg muligheten til litt fred og ro.
Med ønske om et godt valg og vennlig hilsen en velger.
Gledesrus aktivitetsrus og bakrus
I dag er jeg full av selvmedlidenhet. Jeg syns synd på meg selv. Så er du advart. Det er ikke vakkert akkurat, å være full av seg selv og sin sutring. Egentlig er det temmelig ulekkert og smålig. Jeg har … Les videre
Små steg, korte trinn
Jeg opplever livet, i korte stunder av gangen. Jeg opplever økt livskvalitet, fordi hver dag består av mindre smerter og et klarere hode. Jeg opplever initiativ, fordi utmattelsen er mindre. Jeg opplever kortere restitusjonstid etter aktivitet. Jeg opplever feberfrie uker, … Les videre