Min LP historie

Publisert 18. november 2011:

Innlegget under hadde jeg glemt at jeg hadde skrevet. Det ble skrevet på forumet «Vitenskapelig behandling av M.E. med god effekt» datert 31. mai 2009.

Jeg legger det inn på bloggen min nå,(som en ren copy/paste) som en dokumentasjon på at jeg 7 mnd. etter Lp kurs var sykere enn før jeg startet.

Og så er det viktig for min for egen del å samle fakta. 

3 innlegg • Side 1 av 1

Lp fungerte ikke for meg (kan tro flytte fjell?)

Innlegg trudelutt » Søn 31 Mai, 2009 11:19 am

Jeg har vært syk i fire år. Ikke av de dårligste, har hele tiden kunnet stå og gå ( i kortere eller lengre perioder, dette varier, vet vi jo).Høsten 2008 ble jeg gradvis dårligere, og valgte å melde meg på kurs – helt klart påvirket av medias opphausing av dette vidundermiddelet.
Det må sies at jeg på dette tidsp. ikke hadde fått en diagnose  – men jeg ville bli frisk, diagnose eller ei!
Vi var 7 pers på kurset, som ble holdt av en engelskmann, i Oslo.
Første dag ventet jeg på at noen skulle reise seg opp og rope hallelulja!!! Det var frelsesteming – ingen pinsmenighetspredikant kunne gjort det bedre. Men, jeg hadde betalt nesten 15.000 kroner for dette, så jeg tvang unna små tanker om «snikfrelse», og satset 100% disse tre dagene.
For all del- en veldig sympatisk kursholder, som også lærte oss andre og enklere teknikker for å kontrollere adrenalin, hjertebank og hodetåke.
Disse tre dagene forløp som det har gjort for alle andre som har vært på kurset.
Og vi fikk med oss hjem det dårligste kurskompendiet jeg har vært borti – printer av de elendige powerpoint pres. til Phil Parker og en hjemmesnekret CD hvor PP forteller om hvordan vi skal kjøre prossessen. Han kunne da i det minste – for 15.000 kr – tatt seg bryet med å få spilt inn den CDen i et proft studio!
I tiden etterpå var jeg supermotivert, gjorde alt jeg hadde lært, var med på det jeg hadde lyst til – og kollapset 2. juledag, dårligere enn noen sinne.Det kom noe godt ut av det kurset: alle de andre deltagerne hadde en ME diagnose, og kun et par var dårligere enn meg. Dette gjorde at jeg fikk ny guts i fht å pushe fastlegen min videre. Jeg fikk av en av deltagerne tips om en spesialist. I midten av januar hadde jeg diagnosepapirene i hånden. Nesten fælt å si det, men jeg gråt av glede..Hvordan jeg nå prøver å bli frisk hører hjemme i en annen tråd – men jeg konkluderer med at LP ikke hjalp for meg!
LP gjorde meg dårligere – fordi jeg presset meg laaaangt utover den kapasiteten kroppen min hadde, og plutselig smalt jeg i stoppskiltet i 110 km/t.

Sist endret av trudelutt den Tir 02 Jun, 2009 5:20 pm, endret 1 gang
trudelutt
 Innlegg: 2
Registrert: Tir 19 Mai, 2009 11:46 am «
.
.
.

Publisert 1. juni 2011:

Når jeg ble syk vet jeg ikke. Det var ingen akutt sykdom som utløste min ME. Men langsomt, over år – ble hodet og kroppen svekket. Først i ettertid kan jeg se at jeg har hatt symptomer lenger enn jeg trodde.

November 2006 var det full stopp. Mange spørsmål, veldig få svar. Aktivitetsnivået var lavt, men jeg klorte meg fast til enkelte hobbyer – noe måtte jeg da klare, jeg var jo ikke syk! Underveis oppsøkte jeg enkelte alternative behandlinger, stadig uten bedring.

I august 2008 bestemte jeg meg for å ta LP (Lightning Process) kurs. Lette primært etter norsk kursholder, og fant siden til Aktiv Prosess. Jeg visste veldig lite om dem, men den hjemmesiden fikk magefølelsen min til å rope varsku. Det var lite informasjon, jeg måtte melde min interesse, de ville ta kontakt når det ble aktuelt med kurs. Det var rett og slett uaktuelt for meg. Men frisk ville jeg bli, så jeg fant fram til en engelskmann som skulle ha kurs i Oslo.

Jeg gjennomførte de tre kursdagene – på ren og skjær vilje. Jeg erklærte meg frisk på siste kursdag, reiste hjem og informerte familie og venner om at sykdommen var offisielt avlyst, heretter var det forbudt å spørre hvordan jeg hadde det. Jeg gjorde øvelsene overalt. Trakk meg tilbake for å gjøre øvelser når vi hadde besøk av familien, jeg var så dårlig at jeg nesten ikke hang sammen. Når jeg luftet hundene. Jeg gjennomførte et hardt konsertprogram med korpset. Det var ingen som visste at jeg i pausene låste meg inne på toalettet for å gjøre LP. Julen husker jeg ikke så mye av. Jeg tviholdt på korpsøvelsene – men jeg klarte bare halv øvelse; 1 1/2 time en gang i uka. Jeg rakk aldri å komme  tilbake i jobb. Etter å ha presset meg i et halvt år sa det stopp.

Paradoksalt nok var det på dette kurset jeg fikk tips om en lege med peiling, og jeg fikk ME diagnosen i januar 2009.

At jeg ble sykere av LP er det ingen tvil om . At jeg i lang tid før dette kurset presset kroppen er nå så, men at man lærer å neglisjere alle kroppens signaler er ille. Jeg blir så eitrende sinna på den aggressive markedsføringen som drives. De siste ukene har jeg – nå to år etter – fått flere e-poster fra «min coach» hvor han ber meg gå inn å se på videoer han har lagt ut på YouTube. Han er, som andre, helt blind for skadevirkningene og forverringen mange har opplevd.

.

.

Tillegg; 7. juni 2011:

Jeg vil ikke gå inn å endre den opprinnelige teksten, jeg står for hvert ord. Men den ble skrevet skrevet ned i hui og hast, og det er noen presiseringer jeg syns bør med.

Jeg ønsker ikke å ramme de som har forsøkt LP – uansett resultat. Jeg vet selv hvordan det er å være syk og oppgitt av helsevesenet, ev. få diagnoser man vet ikke stemmer. Jeg vet noe om følelsen av å stå helt alene og fortvilelsen over ikke å bli trodd av fastleger.

Men jeg ville aldri tatt LP kurs igjen, og jeg kan ikke anbefale det – til det er historiene om de som har blitt sykere av kurset for mange. Og hadde jeg visst at jeg skulle føle – i lang tid etter kurset – at det var min egen feil at jeg ikke ble frisk, ja da ville jeg ihvertfall ha betenkt meg.

Når coachen ringte meg for en obligatorisk samtale tre uker etter kurset, og jeg fortalte at jeg ikke hadde bedring; ble det litt stille i andre enden av tråden før han sa: men da gjør du nok ikke riktig – du må øve mer! Dette er beinhard jobbing, du vil belønnes med å bli frisk – hvis du jobber nok. Hvis du spør mine nærmeste vil de nok si at det ikke sto på innsatsen. Som mannen min sa: «du er jo helt frelst, jo!» Ja, det var det jeg var. Kurset hauset opp til en Hallelujastemning rundt  Phil Parker og hans prosess. Vil du bli frisk, så heng på!

Det er mye å si om gjennomføringen av selve kurset, hvordan vi ble fortalt at det var oss selv som gjorde kroppen syk ved å ikke tenke riktig, at det ikke var nødvendig å ta pauser eller lytte til kroppens signaler.

Men det er betenkelig når syke mennesker får beskjed om at det er din egen feil om du ikke blir frisk. Snakk om å legge en byrde til den allerede tunge børen.. Jeg hadde da aldri meldt meg på et 3-dagers kurs til 15.000 kroner om jeg ikke hadde hatt et oppriktig ønske?

23 thoughts on “Min LP historie

  1. Fint du deler din historie! Det er IKKE din skyld at du ikke ble frisk av LP..

    Synes det er kvalmt at de fortsatt kontakter deg :s

    Ønsker deg bedre dager ❤

  2. Så bra at også du deler med deg av din historie! Så trist at du har vært så dårlig!
    Blir også betenkt at de etter fullført kurs, med mislykket resultat, fortsetter å kontakte dere for å fortsette sin propaganda.
    jeg skjønner godt alle dere som har prøvd LP etter den massive reklame de har fått overalt. Vi ønsker å bli friske! Det er helt naturlig,
    Det er alvorlig synes jeg når de som selv har vært syke, ikke tar sykes erfaringer på alvor. De om noen burde forstå.

  3. Sterk historie, som vi dessverre ser flere og flere av. Du har vært tøff som har prøvd og prøvd og prøvd – det er definitivt ikke din skyld at du er så syk!

    Håper at du er bedre nå.

  4. Hei dere, tusen takk for hyggelige svar og ønsker om bedring. Skal vel skrive noe mer om dette etterhvert, men; Jeg er ikke bedre enn for to år siden – men sykdommen er «annerledes». Kroppen har roet seg litt, men jeg er så var for sanseinntrykk – og det har bare blitt verre og verre. Fysisk klarer jeg meg så lenge jeg kan «pusle» rundt hjemme.
    Jeg har nå gått et halvt år hos LHK, og fått beskjed om at dette kommer til å ta tid. Men det er vel ingen bombe!
    Ønsker dere en fin dag:)

  5. Tilbaketråkk: » Og LP-debatten fortsetter…

  6. Jeg har skadet øyet mitt og kan ikke lese så mye akkurat nå – men jeg er glad for at flere historier kommer fram.
    Når jeg er lesbar igjen skal jeg sørge for at disse historiene kommer fram.

    For når nok er nok, er det jaggu nok!

    • Hei Maria, oj, håper øyet er bedre!
      Beklager tregt svar – men oppstarten av bloggen «tok» litt vel mye.
      Ja, nok er nok. Og det som trigget meg noe så innmari var mailene som begynte å komme fra min tdl. LP coach for ca. 1 mnd. siden.
      Jeg vil ikke på noen måte ramme de som har prøvd/prøver LP. Jeg sitter i glasshus i så måte. Men som deg, er det den unyanserte og tildels aggressive markedsføringen jeg ikke syns noe om. Jeg har stor tiltro til deg og dine evner til ryddighet og balanse – og jeg står gjerne fram i en annen setting enn på egen blogg. Høret du har twittret m Geir:) Si i fra om jeg kan være til hjelp!

  7. Du er tøff Trude som vil fortelle din historie om LP. Den siden hører vi lite om. Det er tøft å være syk, og du sliter, men du gir ikke opp. Stå på kjære Trude, innerst er den «hyper» Trude som vil noe; Det er det som driver deg, ellers hadde du gitt helt opp for lenge siden. Lykke til på LHK!!!

  8. Så flott at du gjør dette, Trude! Både for vår del, som trenger hjelp til å forstå – og for din egen del. Lykke til med både blogg og behandling! 🙂

  9. Tilbaketråkk: Jeg, meg – og min sykdom del 1 | Fremad i alle retninger

  10. Hei.

    Veldig bra at du legger ut historien din. Godt vi lever i et demokratisk land, og ikke er underlagt LPs diktatur, der snusk og lett tjente millioner er den eneste drivkraften.

  11. Tilbaketråkk: Du kan umulig eie skam i livet, Live Landmark | Fremad i alle retninger

  12. LP latterliggjør de som er seriøst syke av ME/CFS og bagatelliserer sykdommens alvorlighet.

    LP har hindret seriøse forskere på den måten at ingen «tør» å forske eller interessere seg for ME/CFS da sykdommen stadig latterliggjøres og kalles en «tullesykdom» og den bagatelliseres til de grader – for kan «sykdom» helbredes på et helgekurs så er jo det «beviset» på at det hjelper.

    Ingen kan helbredes av alvorlig sykdom i løpet av noen få timer. (Selv om en mann nevnt i bibelen visstnok kunne det for to tusen år siden). LP hjelper kanskje noen å takle sykdommen sin bedre – men man blir dessverre ikke frisk – selv om vi aldri så mye følger «reglene» om ¨»å gjøre LP» slik vi blir opplært. De fleste av oss prøver å gjøre alt riktig til vi blir så slitne at vi stuper. Betraktelig sykere etterpå enn før vi begynte.

  13. Selv om innlegget er gammelt så vil jeg bare fortelle at jeg hadde samme erfaringer som deg ang LP. Jeg var såpass dårlig at jeg måtte betalte dyrt for at en coach skulle komme hjem til meg, fordi jeg ikke kunne reise noen plass. Erfaringen var uansett lik din, jeg ble kun dårligere.
    Jeg vil heller ikke kunne anbefale LP for andre.

    • Takk for at du gir tilbakemelding, Marianne!
      Det er viktig at erfaringene våre står skrevet ned et sted; for de som er intr. i lettkjøpte løsninger framstår LP som et vidundermiddel, noe din og min og mange andre historier kan fortelle at ikke er tilfelle.

  14. Hei, prøver å legge igjen en kommentar her selv om det er lenge siden det har vært kommentert her. Veldig interessang lesing, hatt både hjertebank, urolige tunge bein og nakke/hode, samt gråt lettelse og gjenkjennelse etterhvert som eg leste litt av annet du har skrevet på bloggen. Eg bor nordpå og har vært ute av arbeidslivet over 21/2 år nå. Har 4 barn, mann osv…Ikke fått diagnosen ME, men psykolog mener eg har mange av sympt og eg gjenkjenner mye av sympt.bilde der. Lege mener vi avventer utredning enda. Ikke vært sengeliggende, klarer å gå småturer og ivareta ungene og heim, men siste året dårligere fysisk form selv om eg har gjort «de rette ting» for meg sjøl.

    Skal ikke gå mer innpå egen situasjon, men i søken etter hva kan gjøre meg bedre samt å ta tiden til hjelp, kom eg over artikkel i VG sist søndag ang ME og at LP ble løsningen for ho. Har en bekjent som har blitt frisk med denne metoden tidligere, og har lest om dette. Fant og kommentarer på at for noen hadde det blitt verre. Søkte på nettet om coatcheren og kom over din blogg ifht henne.
    Har lett etter mer svar på hva denne LP egentlig går utpå, da eg har gjennom beh hos psykolo har jobbet med ulike metoder. Har tenkt at hva er det denne mirakelkuren kan gjøre annerledes, kanskje det kunne vært noe for meg. Men har tvilt da det er så dyrt og kort tid…
    DU ga meg noen svar, som eg ble skremt av. Er eg skyld i min tilstand….. Ska eg ikke lytte til kroppens signaler….er eg ikke syk lengre og kan gjøre som eg vil….
    Hjelp tenkte eg, dette er jo motsatt av alt terapeuter har innprentet meg de siste to år!! Eg kjente energien min forsvant etterhvert som eg leste dette…..nakken og hodet protestere og senga roper;((

    Er det virkelig dette de fokuserer på på kurset?
    Hvis du ikke orker å svare meg, har du min fulle forståelse;)

    Det positive var at eg leste mer av bloggen din. Nesten synd å si at eg ble glad av det du har skrevet om, når det er tunge ting for deg sjøl. Men gjennkjennelsen så stor at eg ble barnslig glad. Beskrivelsene om ensomheten, savnet etter normalen, opp og nedturer, ting som ikke går som en ønsker, lengselen etter stillhet, spesiellt sommerferien og at alle er rundt en. Eg er så lei av å si nei eg vil ikke dit og dit, klarer ikke, er så slitn, dette gjelder både reiser og sosialt….kjenner meg så igjen at detvar godt…. No skal eg stoppe da grumset kjem ut, litt dårlig dag i dag, sikkert øvelsene, 6 min trening samt foreldremøtet i går. Føler mange ganger eg lever et dobbeltliv….ute blant folk sminket og oppglødd, heime usminket og dradd, vondt og så slitn uten at en klarer å sove….Stopp!!! (beklage dette ble litt langt og eget oppgulp)

    Ville egentlig bare si at innlegget ditt har gjort meg veldig betenkt, og bloggen din gitt meg mange positive følelser i dag;))

    • Kjære Torunn
      Takk for at skriver. Jeg har lest flere ganger, vil gjerne svare deg skikkelig.

      Aller først: det er deilig å få ut litt grums. Det er viktig og nødvendig å få lettet på trykket , tror jeg.
      Jeg blir glad og rørt når du sier at du kjenner igjen så mye, for da klarer jeg å formidle det jeg ønsker!
      Da jeg var i starten av sykdommen hadde jeg utrolig mye nytte og glede av å lese andres historier som var så lik min. Ingen i det offentlige helsevesenet ga meg knagger, så det hadde stor verdi når jeg fant informasjon.

      Veldig mange ME-syke (de fleste?) har måtte pushe legen for å bli trodd, for å få utredning osv. Jeg følte meg mange ganger som idiot når jeg la fram ting for legen. Men jeg visste at noe var galt!
      Jeg brukte mange år på å få startet utredning. Når sykdommen kommer gradvis er det ikke så enkelt, men i dag vet jeg at jeg burde ha forlangt at noe skulle skje – mye før. Det er vel på tide at du blir tatt på alvor av fastlegen?

      Jeg forstår veldig godt at du leser – og lurer på om Lp kan være noe for deg – jeg har prøvd «alt» og veldig mye rart i et forsøk på å bli frisk!
      Men det er bra at du fanger faresignalene. Kjenn på den magefølelsen du allerede har – du tviler, det tror jeg du gjør rett i.
      Vi er mange som i dag angrer på at vi lot oss lure til å tro at LP kunne gjøre oss friske. Lp lærte meg at jeg ikke er syk, men gjør syk. Hardt og brutalt: overse at du er syk, du kan tenke deg frisk. Blir du ikke frisk er det fordi du ikke prøver hardt nok/ gjør prosessen riktig. Ikke hør på kroppen når den prøver å fortelle deg noe.
      Jeg har til gode å se en LP-coach innrømme at metoden har gjort flere ME-syke sykere. Mitt inntrykk er at de i dag derimot har endret metoden, en slags sniktilpasning, kanskje, hvor det nå sies at man selvfølgelig skal ta noen hensyn, og at det er lov til å hvile…

      Jeg vet ikke hvor informert du er, men vil gjerne anbefale deg noen lenker:

      Lege og blogger «Marias Metode» I lenken Marias Manual kan du lese om hennes – og mange andres erfaringer med LP.

      Hos ME-foreningen finner du mye nyttig – også for hlesepersonell.

      Lykke til med valgene Torunn, føler du for det må du gjerne sende meg en mail.
      Takk igjen, for mange fin ord 🙂
      Mange hilsner fra Trude

  15. Kjære Torunn. Siden jeg har en annen blogg og at dette ikke er min blogg vil jeg ikke skrive så mye, men vil bare si at det er viktig at du får utredning ang ME.
    Lykke til. 🙂

    Mvh. Marianne.

  16. Jeg kjenner meg igjen i innleggene dine om LP.
    Har riktignok ikke gått på et slikt kurs, men et stressmestringskurs hvor budskspet var det samme. Jeg ble veldig mye dårligere av dette.
    Takk for at du setter ord på hvordan jeg opplever det å «leve som om jeg var frisk». Det fungerer ikke!

Leave a reply to Trude H Avbryt svar