Det er på sin plass å ønske alle et skikkelig riktig godt nytt år!
Like viktig er det å takke for det gamle, uansett om man syns det er noe å takke for eller ei.
Sleng også på noen nyttårsforsetter, og du fyller minimumskravene til Norsk Standard i fht. hvordan en nyttårhilsen skal foregå.
Jeg gjorde alt riktig i går, på litt over slaget, og jeg gjorde det på facebook. Så da har jeg nådd ut til så mange jeg kan med alt det gode jeg ønsker dem for 2014.
Jeg har en stund tenkt på alle de jeg vil takke. Ikke alle fjernvennene på facbook, men de som er i livet mitt og gjør en forskjell. Jeg har ikke vært flink nok til å takke.
Tusen takk, alle medlemmer av familien min.
Mannen min. Som aldri har tvilt men alltid har støttet.
Livet vårt sammen ble ikke som det skulle, som vi trodde, som vi ønsket, det har tvert i mot blitt veldig annerledes, og har gitt oss noen prøvelser, som det blir når to voksne skal prøve å skape et nytt liv sammen. Men vi er her fremdeles, det er jeg utrolig glad for.
Sønnene våre. Mine, som har mistet en stor del av den mammaen de en gang hadde, jeg håper dere husker det som var før, håper dere husker meg, alt det morsomme, alt det fine.
Hans. Som fikk en bonusmor de ikke ante noe om og ikke kunne velge bort. Men som har akseptert og respektert. Ikke helt uten konflikter, men vi har også kommet oss igjennom.
Mamma. Som på mange vis mistet en datter, til en sykdom ingen forstår eller foreløbig kan kurere.
Jeg kan bare prøve å forestille meg hvor vanskelig det har vært for henne å ikke kunne være der for datteren sin. Fordi jeg ikke har orket. Jeg har en flott, sprek mamma – jeg håper på mere krefter til oss.
Svigerforeldre, bor og svigerinne, skjønne tantebarn, tidligere familie. Dere har sikkert tenkt, lurt og spekulert. Men jeg har alltid følt meg respektert, og om noen har tvilt har det aldri blitt gitt uttrykk for.
Tvertimot opplever jeg ekte omsorg og interesse.
Venninder. Hva kan jeg si… Når dere forsatt, etter at jeg har vært fraværende i så mange år, fremdeles holder kontakten. Ringer og tar en prat – når jeg orker. En kort sms eller mail, en hilsen på facebook. Forteller meg at jeg ikke er glemt, håper at jeg snart er tilbake så vi kan finne på noe morsomt sammen. Tøyse, le, være. Tusen takk, dere vet selv hvem dere er.
Nye venninder som er i samme situasjon som meg. Ingen forklaringer er nødvendig, forståelse som bare er der. ❤
Samtidig vet jeg at mange har det annerledes.
Myalgisk Encefalopati (ME) er en sykdom som stjeler mye av manges liv.
En ekstra varm nyttårstanke går til alle unge ME-syke og deres pårørende.
Jeg har lyst til å anbefale denne bloggen: En ME-mammas betroelser. Ta en titt rundt, les og bli berørt.
Fremad i alle retninger 
Åh, det var fint! ❤
Takk, hyggelig at du syns det, Chatrine!
Nydelig skrevet! Og jeg har lyst til å takke deg for at du har kommet inn i livet mitt – setter stor pris på deg ❤
Ååååh Jill – ble ikke akkurat mindre snufsing nå, vettu`!
Gleden er gjensidig, ser fram til en god skravlings i det nye året.
Stor klem til deg!
Veldig fint! Det ligger mye følelser og mange opplevelser bak det du skriver, det er ikke vanskelig å se. Så godt at du har en mann som støtter og barn, bonusbarn, venner og familie rundt deg.
Jeg ønsker deg et godt nytt år ❤
Du har helt rett i det, Trollmor – følelser og opplevelser. Det er livet, og av og til er det deilig å kjenne på det. Jeg er ikke så sentimental i det daglige, derfor lar jeg det få plass når det kommer.
Godt nytt år til deg også!
Så godt skrevet – jeg må si takk til deg for vakkert innlegg og for den fine vennen du er på SoMe. Alt godt ønskes deg og en stor varm klem ❤
Tusen takk Lokki, så snilt sagt!
Beklager skammelig sent svar. Vi har hatt håndtverkere til å pusse opp bad – dermed har det ikke vært plass til veldig mye annet.
Klem til deg også 🙂
Hvordan går det med deg, Trude? Serverer du fortsatt kakao og varme boller? Den siste setningen fant jeg på siste Instagrambildet nedenfor.
Ja, vi må tenke på og takke familie og venner som stiller opp for oss og som på sin måte synes det er tungt å ha oss M.E. syke å forholde seg til. For det er tung å være pårørende – tror mange føler litt på maktesløsheten. De ønsker å være til hjelp, de ønsker vi skal bli friske, og så føler de også på at vi mister mye tid vi kunne brukt sammen. Ikke lett dette, verken for den syke eller de pårørende.
Håper dagene er gode hos dere! 🙂
*kremt* det var nok mer en ønsketenking, dette med kakao og boller… Jeg var flink til å bake gjærbakst, forøvrig, det savner jeg faktisk å gjøre.
Fint at du tenker det samme – det er så mange som blir direkte eller indirekte berørt ved denne sykdommen. Det er godt å flytte fokuset litt bort fra seg selv av og til.
Vi har hatt håndtverkere i hus siden starten av desember. To bad som måtte renoveres. Ufattelig slitsomt, og det har tatt alt jeg har av krefter og hodekapasitet. Men nå er vi straks i mål – fantastisk deilig. 🙂