Oppdatering 20. november 2012: Gratulerer til Per Petterson som i dag fikk tildelt årets Bokhandlerpris!
Vel fortjent syns jeg. Les, les!
Jeg prøver igjen og fortsetter på det jeg egentlig skulle skrive om i forrige post; hva jeg leser akkurat nå. Jeg holder på med den samme boka – fortere går det ikke.
Hodet er sirup og tall og tale blir fort kaos. Feilsnakking for eksempel, er noe jeg ufrivillig bedriver når betennelsene er hyppige i hodet.
Ord kommer ut i feil rekkefølge, eller jeg bytter om på bokstaver. Har du hørt at det gruser i knasen? Ikke det. Men Tine Grei Skjande har du sikkert hørt om?
Begge disse ble levert i løpet av et par timer i går. Morsomt blir det, og at hjernen greier å produsere så mye rart er en gåte.
En mann som ikke har slyng i hjernen og krøll på tunga, er Per Petterson. En sjekk i bokhylla viser at jeg tidligere har lest fire bøker av ham. Men nå fikk jeg et anfall av frustrasjon og irritasjon – for hvor er «Ut og stjæle hester»??? Hvorfor står ikke den på plass sammen med de andre? Kortvarig og liten krise – jeg får løse den senere.
Romanen «JEG NEKTER» er Pettersons siste bok. Tredve sider ut i boka gråter jeg så tårene spruter. Jeg får frysninger på armene av beskrivelsene hans, jeg nikker gjenkjennende til menneskeskidringene. Jeg smiler ikke av, men med dialogen.
Og jeg er bare halvveis i boka.
Petterson har en observasjonsevne som går utenpå de fleste . For å kunne skrive dette må man se. Det er ikke et spennende actionfylt plott. Allikevel står hendelser i kø, fint og vakkert flettet sammen.
Det er hverdagsliv, det som sies, og det som ties. (Min kunstneriske frihet.)
Det hverdagslige, enkle språket gjør det ganske krevende for meg å lese boka. For han tar ingen snarveier med raske sceneskift og artig ordbruk. Språket er grundig, sårt, nært, langsomt.
Min største utfordring er å holde konsentrasjonen gjennom de lange setningene. Skal du yte denne boka rettferdighet må du lese langsomt. Få med deg hvert ord, hvert komma, hver setning hvor jeg ville ha skrevet et spørsmålstegn bak, og hvor Per Petterson konsekvent lar det være. Fordi det ikke gis rom for et svar, fordi det er som det er.
«JEG NEKTER» fortjener at du har tid. Og at du er nysgjerrig på mennesket i deg, at du evner å kjenne deg igjen. Gjør du det, garanterer jeg for leseopplevelsen.
Fremad i alle retninger 
Jeg tror jeg har ødelagt for leseropplevelsen med P.P., for jeg har bygget meg opp forventninger om hvordan bøkene hans er og det forstyrrer fortellingen.
Denne boka du snakker om her kommer jeg nok til å lese en dag (ikke på en dag!), det ligger noe fristende i tittelen og dine beskrivelser hemmer det ikke.
«Jeg nekter» høres vitterlig kjent ut!
Du får prøve å nullstille; bruke aktivt den dårlig hukommelsen!
Det er det fine med bøker, de er der – lenge!
Men bøker er som mye annet; smak og behag. Men gjør du et forsøk, så lykke til!
Jeg har ikke lest verken den boka eller noen av Per Pettersons bøker. Mulig det blir en gang, om jeg finner noe som lydbok. Det går stort sett i det hos meg nå.
Nettopp ferdig med Dan Brown – Det tapte symbol. Jeg liker det meste av litteratur, men det går ikke så fort å komme gjennom bøkene, selv om jeg ikke leser, men lytter. At ordene blir feil, eller at jeg sier noe helt annet en jeg har tenkt å si er velkjent.
Takk for boktips 🙂
Dan Brown har jeg prøvd å lese, men altfor mye handling, og altfor mange involverte. Derfor er det så flott at mulighetene er mange!
Dert er bra at lydbøker fungerer for deg – det gir også en bra opplevelse. Jeg har prøvd lydbok, men klarer ikke å konsentrere meg, og lyden blir for sterk. Har prøvd via radio, via øretelefoner – med ørepropper i ørene i tillegg, osv…
Løsningsorienterte er vi i hvert fall! 🙂
Jeg er veldig glad for å høre at du leser, selv om det er krevende. Godt at du tross utfordringen kan glede deg over boka, og jeg ble selvsagt veldig nysgjerrig på den selv, men:
Jeg nikker dessverre gjenkjennende til dine opplevelser/utfordringer rundt både lesing og snakking. Som tidligere bokorm savner jeg virkelig å lese alt mulig jeg hadde lyst til, både for lesingens avkobling, underholdning, innblikk i historier eller læring av fakta, og eventuelt fryding over forskjellige ordkunster. De siste årene har det blitt mindre og mindre lesing, det er blitt en for krevende oppgave til at det kan prioriteres i min hverdag. Til bursdagen min i vår fikk jeg en bok i gave av tidligere bestevenninne, jeg ville normalt (blir det noensinne «normalt» igjen??) frydet meg over å få den, men nå ble jeg mest lei meg. (Hun er lege, vet jeg har ME, og burde visst bedre?!)
I fjor leste jeg to bøker, den siste var Jørgen Jelstad sin ME-bok – som jeg har glemt hva heter, men tipper storparten av dine lesere vet hvilken jeg mener 😉 Kalenderen sier nå november, og jeg har fortsatt ikke lest bok i år, mens listen over bøker jeg kunne hatt lyst til å lese stadig vokser i takt med at favorittforfattere gir ut nye bøker.
Jeg tror jeg får nøye meg med å se om boka du forteller om fins som lydbok, la min (bedre) halvdel glede seg over den og dele sine opplevelser med meg, så takk for tipset i alle fall! 🙂
PS! Sommerhalvåret løp for fort for meg, og det er for kaldt til å møtes «på midten» nå, men kanskje vi klarer få til noe annet? 🙂
Hei C!
Jeg må le når jeg ser profilbildet ditt – helt herlig! 🙂
Det er tydeligvis mange med ME som sliter med å lese, i korte eller lengre perioder. Og for de fleste av oss er det dessverre sånn at vi ikke kan få både og, men må velge enten eller. Knapt nok det, i perioder.
Lydbøker er det mange som har glede av, det er et utrolig tilbud!
Når det er mange hjemme her, og det skjer for mye i huset, stjeler det krefter – selv om jeg ikke behøver å involvere meg i det direkte. Og plutselig er det tomt – igjen.
Sender deg en mail etterhvert – vil veldig gjerne. 🙂
Det går fort nok, Trude! 🙂 Du er jo her og skriver i vei selv om det tar lengre tid enn du tenkte!
Jeg har ikke lest noen av bøkene til Petterson. Må prøve å huske på denne til neste gang jeg får sjansen å kjøpe eller låne noe.
Jeg kjøpte en gang boka Røtter ( Roots ) av Alex Haley. Den leste jeg flere ganger fordi den var så spennende.
Av nyere bøker har jeg lest Edgar Sawtelle av David Wroblewski. Det er en bok som tar lang tid å lese. Har man det travelt får man ikke med seg historien eller billedspråket.
Det går ikke så fort med svar heller, men det er vel greit det også.
Roots har jeg et forhold til – som en veldig lang og veldig sterk TV-serie.
Jeg måtte google boka «Edgar Sawtelle». Den får gode kritikker, og som hundemenneske er det kanskje en bok jeg må prøve å lese. Takk for tips. 🙂